0

Griseslakt

Posted by harald on august 19, 2010 in Folk i farta |

Lauri er også her. Han er en 34 år gammel rumener og har vært min medhjelper på dette prosjektet siden 2003. Da jeg traff ham første gang trodde han faktisk at sigøynerne var kannibaler. Dette hadde han hørt som barn: Sigøynere spiser menneskekjøtt. Han er ikke den eneste rumener som er blitt programmert med løgner og overdrivelser når det gjelder sigøynere. Det er en del av oppdragelsen rumenske barn blir utsatt for. De blir truet med at de vil bli gitt til sigøynerne hvis de ikke oppfører seg som foreldrene vil. Jeg har truffet flere og mange snakker ikke direkte med en sigøyner hele sitt liv. Lauri er en fixer og stiller opp som guide og oversetter. Reisene han har gjort med meg har forandret hans innstilling til sigøynere totalt. Nå liker han nesten bedre å omgås sigøynere enn rumenere. I dag skal han kjøre bilen til de som skal dekorere den med sigøynerbilder, mens jeg skal være med TV-teamet og Alex på griseslakt.

Første gangen jeg kom som gjest til Tudors landsby var det moren hans som sto for slaktingen. En ung gris ble slaktet på sigøynervis med kniv. En øreflipp ble skåret av og gitt til meg som et tegn på ære. Øreflippen var ennå kroppsvarm, jeg måtte putte den i munnen. En seig liten sak, jeg spyttet den ut da ingen så på meg. Dette er en tradisjon jeg gjerne ville ha med i Folk I Farta, og at Alex skulle bli utsatt for den kroppsvarme øreflippen, men det ble litt annerledes. Denne gangen er det en rumensk bonde som skal selge oss grisen og slakte den. Vi drar i samlet tropp, Alex, tv-teamet, Tudor med småjentene, Andrea og meg.

Da vi ankommer er det to griser som er til salgs. Vi vurderer dem og velger den minste og slankeste. Den trekkes ut etter ørene og hyller som en gris skal og aner vel hva som er på gang. Den andre grisen spiser intetanende videre. Slakteofferet legges i bakken og kniven stikkes inn i strupen og mot hjertet. Hele seansen følges med kameraer og mikrofon. Lydmannen har det ille da blodet spruter og lyden av de siste åndedrag høres. Grisen ser ham rett i øynene da den forsvinner til neste dimensjon. Teamet reagerer på at Tudor lar sine barn se dette, men slik er det i deres kultur, virkelige ting tildekkes ikke. Kanskje bedre enn hos oss hvor døden holdes skjult og all mat er industrivare, pent pakket inn og ugjenkjennelig.

Etter slaktingen fraktes grisen til Tudor hvor den parteres etter alle kunstens regler. Den rumenske bonden er med og faren og søsteren til Tudor hjelper til med parteringen. Alt brukes, intet går til spille og det jobbes raskt. Koteletter og skinker bæres inn og stables i kjøleskap. Tarmene blir brukt til å lage pølser, NRK betalte for grisen og det er kjærkommen mat for hele familien.

This post is also available in: English

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Copyright © 2010-2018 Harald's Travels – Harald Medbøes reiseblogg All rights reserved.
This site is using the Desk Mess Mirrored theme, v2.5, from BuyNowShop.com.