0

Go Roma!

Posted by harald on juni 24, 2011 in Go Roma |
Gruppen på vei

Gruppen på vei

Vi møtes på flyplassen i Budapest, det er første gangen jeg møter gruppen på 11 som skal bo i en romlandsby 10 døgn nord i Romania.. De er her gjennom Antirasistisk Senter og Romanipe på samarbeidsprosjektet: Go Roma.

En 7 timers busstur ligger foran oss. Motorveiene i Ungarn er effektive. Sjåføren ligger jamt i hundre mens han snakker høylydt i mobiltelefonen på det merkelige språket ungarsk. Han har en mistenkelig plastflaske som han tar små slurker av, de norske ungdommene får lettere hakeslepp, men turen går videre. På grensen til Romania blir samtlige pass sjekket, et av dem er gult, merkelig, norske pass er jo røde. Det er passet til vår venn fra Somalia. Det gule passet blir studert nøye av tre tollere, alt i orden, vi får dra videre. Nå er vi inne i Romania, veiene er mer slitne og smalere enn i Ungarn, men sjåføren kjører i samme hastighet. Studentene stirrer ut av vinduene mens vi raser lengre og lengre inn i Romania på vei til romlandsbyen Somcuta Mare i Maramures. Utenfor ser de kuer og høns som går fritt og langs veien sitter grupper med eldre og yngre sammen utenfor beskjedene hus. Studentene liker det de ser, det er så annerledes enn inntrykkene fra Oslo. Romania er kanskje det nærmeste stedet man kommer lengst bort fra norsk regulert virkelighet.

Endelig er vi fremme. Vi kjører inn i landsbyen og blir mottatt av mange landsbyboere som står utenfor Tudors port. De lytter til musikken, en trio med bass, trekkspill og gitar spiller heftig. De har satt på forsterkere så lyden rekker langt ut i landsbyen. Selv liker jeg best sigøynermusikk når den spilles akustisk. Når de slår av anlegget lyder det meget bedre. Gruppen med studenter er sultne og slitne etter reisen, bordet dekkes, musikken lyder mykt og vi trives mens vi inntar måltidet. Noen av studentene er muslimer og kan ikke spise grisekjøtt, de blir servert kyllingkjøtt. Noen av de frittgående kyllinger har måttet bøte med livet for å fore våre kjære muslimske venner.

To og to studenter skal bo sammen hos forskjellige romfamilier. Kommunikasjon kan bli et problem fordi det er ikke mange av landsbyboerne som kan engelsk, men hver morgen skal studentene få opplæring i romani så det vil bedre seg.

Det er fredag kveld, reisen er akkurat begynt og allerede er man fylt av andre og nye inntrykk. Rombarna stirrer nysgjerrige på de nyankomne. Det er første gangen studenter er kommet hit for å lære om romkultur. Dette er en landsby som de fleste bare kjører forbi. Rumenere er redde for rom, ikke så rart når man som barn har hørt: Hvis du ikke oppfører deg så gir vi deg til en romfamilie, og de spiser barn! Mange rumenere snakker aldri med en rom, rasismen og frykten ligger dypt begravet. Det er å håpe på at grupper som dette kan lette på trykket.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Copyright © 2010-2018 Harald's Travels – Harald Medbøes reiseblogg All rights reserved.
This site is using the Desk Mess Mirrored theme, v2.5, from BuyNowShop.com.