En reise til Sighetu

Fersk fisk

Elisabeth og jeg har noen dager igjen før vi skal reise og jeg foreslår at vi drar til Sighetu, en interessant by som ligger 60 km nord for Somcuta. Hun har sikkert godt av en liten tur ut av romlandsbyen. En natt på hotell med dusj er sikkert ikke å forakte. Veien til Sighetu klatrer seg over skogkledde fjell, en flott vei som svinger og bukter seg oppover gjennom kuperte løvtreskoger. Halvveis til Sighetu er det en fiskerestaurant med fersk fisk fra et naturriktig oppdrettsanlegg. Et bra sted å dra innom hvis man er på de kanter.

Happy Elisabeth

I Sighetu finnes et unikt museum om kommunismens herjinger i Øst Europa. Museet ble åpnet to år etter at diktatoren Nicolae CeauÅŸescu falt og er blitt videreutviklet siden. Museet er helt unikt, det eksisterer ikke maken noe annet sted i Øst Europa. Etter dette noe deprimerende museet kan det passe å besøke noe som er fylt av farger og organiske former, «Den Humoristiske Kirkegården», som ligger i SăpânÅ£a, ca. 20 kilometer fra Sighetu. Den er beskrevet i et tidligere kapittel i haraldstravels.net.

Om kvelden spiser Elisabeth og jeg deilig tradisjonell mat og nyter godt øl på en restaurant hvor det er  levende folkemusikk hver kveld. Stedet er bygget etter byggeskikkene i Maramures, ikke ulikt av hva vi finner på folkemuseer i Norge, men her i Maramures lever tradisjonen videre og det bygges på klassisk vis fremdeles.

Elvisa på sykehus

Elisabeth liker avbrekket fra romlandsbyen Somcuta, men trives også med å komme tilbake til sine nye venner. Hun skal dra et par dager før meg og pakker klart for reisen hjemover. Hun må ta en buss kl. 06 fra Baia Mare, jeg kjører henne de 23 kilometeren dit. Tilbake hos Tudors familie blir jeg med på sykehusbesøk hos Elvisa. Tudor har med seg Ranya, sin eldste datter og denne gangen er også moren til Andrea med. Jeg blir der en halv times tid, men familien tilbringer hele dagen sammen på sykehuset.

Stikkord: Elisabeth, fersk fisk, museum, Sighetu, Somcuta Mare, sykehus