5

Den 10. reisen til Romania

Posted by harald on oktober 9, 2012 in Romania, Romanipe |

Nå er jeg her igjen, i Somcuta Mare, en romlandsby nordvest i Romania i Maramures. Landsbyen burde egentlig hete Somcuta Mica, den lille Somcuta. Som de fleste romlandsbyer ligger den nemlig som en liten romsatellitt utenfor Somcuta Mare. Somcuta Mare huser ca 7000 rumenere, i Somcuta Mica bor det rundt 1000 rom.

Bror sammen med rombarn i Somcuta Mica

Bror sammen med rombarn i Somcuta Mica

Denne gangen er jeg her med tre venner for å realisere noe vi har planlagt lenge; å sette i gang et økoprosjekt i Somcuta Mica. I første rekke blir dette gjort mulig gjennom vår mesen Bror som har arvet penger og gjerne bruker noen av sine arvede midler på Somcuta Mica. En barneløs mann med et stort hjerte og med visjoner om å skape noe som kan vri denne landsbyen ut av elendighet og fattigdom.

Tudor Lakatos er vår viktigste samarbeidspartner i Somcuta Mica. Jeg traff Tudor på min tredje reise i Romania og ble med ham til landsbyen. Han er en viktig person i Somcuta Mica og jobber som lærer i landsbyens barne- og ungdomsskole. Her underviser han i romfolkets historie og i deres språk romani. For Tudor er skolegang viktig. Eller som han sier; ett rom barn uten skole vil skape en ny kriminell eller en ny tigger. Til tross for at jeg har vært her en mengde ganger er det fremdeles en del kulturforvirring, men det går fremover. Det er vanskelig for oss fra vår overflodskultur å forstå hvor fattige folk er her. Ett eksempel; jeg traff mannen som tømmer utedoene i Somcuta Mica, en som er nederst på rangstigen i landsbyen. Han har 8 døtre, men han fortalte meg at han ikke har en bøtte å hente vann i. Jeg kjøpte ham straks en rød plastbøtte for 12 spenn, ufattelig. Det er endeløse behov her, men vi forsøker å gi landsbyboerne mulighet til å skape seg en bedre virkelighet. Verkstedet vi også lager er ment for hele landsbyen, selv om det skal styres av Tudors sønner.

Vår greske ven Patrokeles spiller kort med Rany, Tudors eldste datter

Vår greske ven Patrokeles spiller kort med Rany, Tudors eldste datter

En ung greker dukket opp på magisk vis. Vi traff hverandre på Gateavis i fjor. Da jeg på denne turen var på vei til Romania med bil gjennom Tyskland, Polen, Slovakia og Ungarn, skrev han meg på Facebook og lurte på om jeg var i Romania for tiden. Selv var han på vei dit og jeg ba ham komme til Somcuta Mica. Han snakker rumensk og har en «Zenaktig» måte å nærme seg virkeligheten på. I to år har han vært plaget av depresjoner og vært suicidal, men det virker som møtet med romfolket og atmosfæren og energien her har gitt ham livslysten tilbake.

Eirik Gram Frank, som var med på å grunnlegge den første og eneste økolandsby i Norge, er her for å vise teknikken med å bygge hus av halm. Halmveggene dekkes med leire når huset står ferdig. Hele Somcuta Mica ligger på leiregrunn. Vi har fått testet leiren i Norge og den er av god steingodskvalitet og har et utall av bruksmuligheter. I landsbyen bruker de først og fremst leiren til å lage soltørkede murstein.

Elisabeth i aksjon

Elisabeth i aksjon

Elisabeth Reiremo er tømrer fra Trondheim. Hun bygger opp verkstedet og det er godt for romkvinner å se en norsk kvinne svinge hammeren og sette opp hyller i vater. Hun jobber sammen med vår greske venn Patrokeles som påstår at han aldri har tatt i en hammer. Som sagt han går inn i alle aksjoner med sin Zeninnstilling, det er en nytelse å se hvordan han transformeres gjennom å være del av dette prosjektet.

Det finnes en meget dyktig kurvmaker her, han har fått bestilling på sykkelkurver av Einar Bowitz, Norges ukronete sykkelguru. Han er lei av varene fra Kina som ikke holder mål. Han tente på alle plugger da jeg fortalte om George Haika som lager kurver i Somcuta Mica. Dette kan bli spennende både for Einar Bowitz og George, vi er med på å gi råd om hvordan sykkekurvene bør utformes med plass til Laptop og lignende. Dette kan gi George etterlengtede inntekter. Kurvene han lager er tradisjonelle kurver som er blitt laget i hundrevis av år. De brukes til å sanke inn sopp, bære ved og annet. De kan brukes som ryggsekk og fungerer som de skal, men George må tenke nytt for å lage sykkelkurver, det ser ut til å gå bra.

De unge er med og lærer

De unge er med og lærer

Hovedgrunnen til denne reisen er å vise hvordan man bygger hus av halm. Eirik Gram Frank brenner for dette prosjektet og deler villig sin viten med landsbyboerne. De har aldri sett et hus bygget av halm før, dette er en rimelig og effektiv byggemetode hvor man bruker naturmaterialer og byggemetoden er såpass enkel at mye kan gjøres ved egen innsats. Ett av hovedproblemene med et slikt prosjekt i en romlandsby er at folk er lutfattige her. Det første huset blir bygget på grunnmur med stein og sement, dette vil bli for dyrt for de fleste. Med tiden skal vi lage fundamenter av hva de selv kan finne i landsbyen. Hele Somcuta Mica ligger på leiregrunn, den fineste steingodsleire, vi skal finne ut hvordan denne leiren kan brukes som fundament til fremtidige hus.

Huset vi bygger blir et hus for hele landsbyen. Det vil bestå av en systue og kjøkken drevet av landsbyens kvinner. I tillegg blir det et lite kontor hvor legen som kommer hit en gang i uken kan bruke til konsultasjoner. En gang i måneden kommer postmannen hit med trygder, dette skal også kontoret brukes til. Nå deles trygdene ut hos en rumener som har butikk. Han lar folk krite og når trygden kommer er pengene allerede brukt opp. Trygd høres jo bra ut, men en barnetrygd i Romania er på ca 10 euro i måneden, ikke mye å skryte av. Alle andre trygder er blitt kuttet med 15 % så folk sliter med å få endene til å møtes.

5 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Copyright © 2010-2017 Harald's Travels – Harald Medbøes reiseblogg All rights reserved.
This site is using the Desk Mess Mirrored theme, v2.5, from BuyNowShop.com.