0

Reisen mars – april til Somcuta

Posted by harald on april 8, 2014 in Romania, Romanipe |

Oslo20. mars. Vi rekker Kielfergen med et nødskrik. Baugen var allerede lukket da vi kom til kaia 5 minutter før avgang. Vi var heldige, de åpnet baugen for oss og vi ble med.

Vi beklager at vi var så sent ute, reisen tur retur Kiel er tross alt gitt oss av Colorline. De har støttet oss på flere reiser og dette er til stor hjelp for Romanipe som jobber på et minimalt budsjett. Kielfergen er en behagelig måte å starte reisen som skal ta oss på tvers gjennom Europa til Romania.

Oliver Ginsberg

Oliver Ginsberg

Vi skal kjøre gjennom et Øst Europa som skjelver av sabelraslingen til president Putin. Nå har han tatt Krim og tegnet hakekors over Ukraina, hva blir hans neste trekk?

Første stopp blir Berlin hvor vi er invitert til å ligge over hos våre nye venn Oliver Ginsberg, han er lederen for de urbane farmere i Berlin.

21. mars. Vi kjører direkte til Berlin, en 5 timers kjøretur. Rolige timer i Berlin. Vi stikker innom Stephen Young, en klesdesigner som blant annet har jobbet for Steven Spielberg. Senere drar vi til Oliver for å overnatte hos ham.

22. mars. Våkner opp i Kreuzberg, solen skinner. I dag går ferden til Polen etter en sen berlinerfrokost. Vi reiser mot Wroclaw ved 13 tiden og kommer frem til vår venn og vert Andrej Rogowski, som jeg møtte første gang i 1982 da jeg hadde utstilling med mitt Hermansen prosjekt i Medium Art Galleri i Wroclaw. Den gangen var Polen et nedslitt og slitent land. Hva som har skjedd i mellomtiden fremstår nesten som et mirakel. Nå er Polen en del av Vest Europa på flere plan. En av de mest vellykkede transformasjoner som noen gang har skjedd.

Rromleir i Wroclaw

Rromleir i Wroclaw

23. mars. Vi har en dag til rådighet i Wroclaw og Andrej har forberedt seg. Han vil at vi skal se en romleier med Rrom fra Romania. I tre år har den eksistert og der bor det ca. 150 rrom i alle aldere. Det er som å komme til enn fattig romlandsby i Romania. Små hus bygget av skrot og søppel på gjørmete jord. Det regner og det ligger gulvtepper utover sølepytter og sørpe for å unngå at man går med gjørme til oppover anklene. Agnieszka som er med i Nomada tar oss med til leiren. Nomada er en grasrotbevegelse av polakker som hjelper disse rumenske rrom som har blitt sittende fast her. Det er vanskelig for dem å få jobber, så da blir det tigging. I Polen er det forbudt å tigge for barn og unge, da vanker det bøter og gjeld som aldri kan betales.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA24. mars. Reisen går videre, i dag har vi planlagt å reise inn i midten av Slovakia. Vi må kjøre innom Tsjekkia en kort tur på veien. På grensen mellom Polen og Tsjekkia løsnet girspaken og bilen virket bare på 2. og 4. gir, ikke bra. Vi klarte å komme oss noen mil videre og endte opp i TÅ™inec, en liten by rett over grensen. Inn på hotell Steel for overnatting. Da vi spiste et kveldsmåltid fikk vi telefonnummeret til Mr. Kantor, en god mekaniker like ved hotellet.

25. mars. Klokken 8 ringer vi til Mr. Kantor og han kan ta en titt. Vi kjører på 2. gir til hans verksted. Inn på bukk og de fikser det hele i løpet av 15 minutter, gratis. Det var stagene i gir boksen som hadde løsnet. Mr. Kantor is our man in TÅ™inec. Vi er klare til å dra videre. Nyter hotellet frem til klokken 12 sharp. Neste stopp blir okaj i Ungarn, 404 km fra TÅ™inec.

26. mars. Vi forlater Tokaj og kjører mot Romania og Somcuta Mare. Det tar tre timers og vi kjører i behagelig temperatur, vi møter våren litt tidligere enn om vi hadde blitt hjemme.

Denne gangen kommer vi med 9 sykler, flere datamaskiner, en del klær og sko, vår Berlingo er fylt til randen. Vi blir tatt godt imot når vi kjører inn i romlandsbyen.

Sist gang da vi kom med 26 sykler ble det kaos, denne gangen tømmer vi bilen uten for mange tilskuere. Noen av syklene skal gis til rumenske venner, resten av dem skal brukes i Somcuta. De fleste sykler som selges i dagens Romania koster rundt en tusenlapp, men er av slett kvalitet, ofte varer de ikke lenger enn en måned. Syklene vi kommer med ser kanskje litt slitne ut, men de er av god kvalitet og vil vare i årevis. Syklene er demonter og må settes sammen. En ung gutt gjør jobben, han setter sammen 8 sykler i løpet av dagen og sier han vil være med sykkelteamet. Hvis det videre arbeidet i Somcuta går etter planen er det meningen å sende mange sykler hit. Dette kan bli arbeidsplasser og inntekter for landsbyen.

Datamaskinene er også demonterte og må settes sammen. Gutta setter i gang, dette har de lært fra tidligere ganger vi har vært her. Nå har de en god park med datamaskiner som skal brukes til språkopplæring og annet.

27. mars. Jeg har avtale med en NGO i Romania som har lyst til å gi ut min bok Rrom-sigøynerreiser. De lager et prosjekt om minoriteter i Romania og der passer mitt materiale inn. Det skal søkes EU midler og søknadsfristen er 7. april. De kommer til Somcuta Mica og vi har et kort møte i halmhuset. Møtet er vellykket og de rekker å inkludere meg i søknaden. Vi skal møtes igjen.

28. mars. Vi våkner, kaffe og frokost er ferdig. Atter en gang serverer Andrea, konen til Tudor, omelett. Det er godt å være tilbake i Somcuta Mica, selv om det er temmelig intenst her. Vi begynner å bli vant til det. Jeg har mistet oversikt over hvor  ofte jeg har vært her siden første gangen i 2003. Bror har vært her 6. ganger siden 2012. Mye har skjedd, men masse står igjen å gjøre. Nå merker vi positiv respons fra landsbyboerne.

Natten er kommet. I Somcuta Mica ser jeg stjernene. Det er ikke noe forstyrrende gatelys, en stjerneklar himmel. Om nettene hører man hundene, det gneldres i mørket.

Det går i bølger, noen ganger er det helt stille. Så begynner en hund å gjø, de andre fortsetter, så blir det stille igjen. Vet ikke helt hva de holder på med, men slik er det hver eneste natt.

I morgen skal vi til Cluj Napoka, 120 km fra Somcuta.

29. mars. Vi skal til Cluj hvor vi skal se på halmhus rumenere har laget og ha møter med Tudor Petritiu som er vår beste kontakt innenfor de som driver med permakultur i Romania. Permakultur kan kort beskrives som bærekraftige miljøer som bygger på et avansert samspill mellom mennesker å natur. Landet Romanipe har investert i Somcuta er ideelt for formålet. Vårt håp er at vi kan tiltrekke oss de rette rumenere og noen utlendinger til å jobbe sammen med våre romvenner i landsbyen. Vi skal også møte Jules som har hatt flere workshops i Somcuta, nå kommer han for å bygge kjøkken i landsbyhuset Romanipe har skjenket til landsbyen. Det har fungert som et sosialt hus siden det ble klart til bruk. I vintermåneden har det blitt brukt til å gi de fattigste barna i landsbyen et godt og varmt måltid. Til tider var det over 50 unger som fikk i seg næring daglig. Ellers er huset blitt brukt til leksebruk etter skolen. Tudor har tatt med seg erfaringer etter diverse møter med norsk skolevirkelighet og skapt et slags SFO?

Før vi skal kjøre til Cluj skal vi gjøre to viktige ting. Bror må instruere et arbeidsteam om hvordan det nye gjerdet rundt halmhuset skal bygges. Han har sett mange forskjellige gjerder i landsbyen og vil ha et tradisjonelt rustikt gjerde. Vi må lage gjerdet med en bue med tanke på å få inn større kjøretøy som traktorer med henger osv. Det blir en del diskusjon frem og tilbake, men de skal gjøre som Bror sier. Vi begynner å bli klare til å dra til Cluj Napoka, men en ting gjenstår.

Det runde huset

Det runde huset

Sist vi var her bygget vi et drivhus med skjelett som ble laget av materialer landsbyboerne kan finne i skogene rundt landsbyen. De bygde skjelettene, vi ga dem plasten. Nå inviterer vi til konkurranse om hvem som kan bygge det beste skjelettet. Tudor er meget skeptisk til dette prosjektet, han har ikke særlig stor tro på landsbyboerne. Vi lokker med pengepremier, 500 leu til det beste, 300 leu til det nest beste og 200 leu til tredjemann. 1 leu er 2 nkr, altså er det en tusenlapp ipotten. Dette er mye penger blant romfolk i Romania, men vi håper dette kan sparke i gang en prosess. Alle som bygger skjeletter vil motta plast fra Romanipe, altså fra Bror. Tudor er fremdeles skeptisk, men han lover å henge opp plakater i landsbyens butikker. Vi er klare til å dra til Cluj Napoka.

I Cluj skal vi bo hos Tudor Petritiu. Vi foretrekker å bo med venner på disse reisene, i hoteller blir man isolert, bor vi hos lokale folk kommer vi rett inn det som skjer. I miljøet rundt Tudor er det oppgående folk som tenker grønt og ikke er for skeptiske til rromfolk. Håpet er å samle kule rumener og utlendinger for å samarbeide med landsbyboerne til for å lage Romanipelandet til et eksempel på permakultur.

30. mars. Vi er invitert for å se på et halmhus rett utenfor Cluj. Dette er et halmhus som er blitt bygget av en gjeng rumenere med ungarsk bakgrunn, tospråklige typer. De har holdt på om søndager og jobbet uten stress et par års tid, nå begynner huset å bli ferdig.

De har bygget et rundt hus. Alle møbler er tilpasset, langs veggen er det tilpassete etasjesenger og benker, det er et godt hus å være i. I midten av huset er det et ildsted, de forbereder en deilig ungarsk gryte mens vi er med på å plante furutrær for å binde jordmassene. Huset ligger på en høyde med utsikt over en klassisk rumensk/ungarsk landsby. Hele gjengen og stedet bærer preg av harmoni. Her har det ikke vært stress for å få huset ferdig. De fleste materialene er resirkulerte, så her har det lite som er kjøpt for penger, det meste er funnet. De har brukt stålnetting som rammer hvor halmen er presset inn med vann og leire som bindemiddel. Dette er en ny teknikk for oss og kan passe meget bra når vi skal bygge forskjellige verksteder i Somcuta.

31. mars. I dag skal vi se på et halmhus i Turda, 40 km utenfor Cluj. Et flott hus som er selvdrevet. Vannsamling via taket til planter og vask, egen brønn med godt drikkevann, solcellepaneler for produksjon av egen strøm etc. Her er det investert en del og resultatet er overbevisende. Paret som bor der har hatt sin første vinter i huset og det fungerte meget godt. Dette er folk vi kommer til å opprettholde kontakt med og de vil gjerne besøke oss i Somcuta.

1. april. Vi er fremdeles i Cluj og i dag skal Bror drøfte og utarbeide masterplanen for landområdet Romanipe har kjøpt i Somcuta. Han diskuterer og planlegger sammen med Tudor Petritiu og Jules Baw. Det er god stemning og Bror overlater planlegningen og tegningen til Tudor, en byrde av Brors skuldre.

Etter møtet er ferdig setter vi kursen mot Somcuta, et par timers kjøretur gjennom vakkert landskap. På veien stanser vi ved et elveleie. Jules leser naturen og forklarer strømningene i elven. Vi står ved et sted hvor det kommer ut kaldt grunnvann som blander seg med det varmere elvevannet. Han forklarer strømningene og virvlene som dannes når det kjøligere vannet blandes med det varmere elvevannet. Dette forklarer han til Patrokoles, våre greske venn som kom til Somcuta første gangen Bror var her i 2011. Patrokoles skal på et kurs arrangert av permakulturforeningen i Romania. Han kommer til å bli en viktig ressurs når vi skal modellere landområdet å skape en såkalt «forrest garden», det vil si å jobbe med planting av trær og å skape nivåforskjeller for å lede vann for dyrking og annet. Jeg stoler på at dette både vil bli vakkert og effektivt for å skape et bærekraftig møte mellom natur og landsbyboerne i Somcuta.

Når vi ankommer Somcuta er det rustikke gjerdet ferdig og gjort omtrent som planlagt, noen små justeringer må gjøres. Og det har skjedd en drivhusrevolusjon i Somcuta, 11 drivhus er i ferd med å bli bygget. De må være ferdige innen 8. april, da skal vi nemlig feire den internasjonale dagen for Romfolket på hele planeten og kåre vinnerne av konkurransen for å konstruere det beste drivhuset.

Dette går bedre enn ventet og Tudor er overveldet av responsen på plakaten om konkurransen.2. april. Jules, Bror og Tudor ser på de forskjellige drivhusene som er laget. Alle bruker forskjellig teknikker og Jules er imponert over hvor bra de er blitt. Vi tar mål fordi det er vi som skal kjøpe inn plasten. Dette blir en større investering enn Bror hadde ventet, men han gleder seg over responsen. Mange av familiene som har bygget drivhusreisverk er meget fattige, dette vil gi dem etterlengtet mat og mulighet til å produsere selv. For å drive et drivhus må man tro på morgendagen og fremtiden, noe mange her ikke gjør. Hver dag er et slit og morgendagen er ikke noe ser frem til. Hvis drivhuseksperimentet slår rot har vi kanskje satt i gang en prosess som vil så frukter på flere plan.

3. april. I dag kom vannverket, nå legges det inn vann i Romanipehuset. Det er allerede lagt inn strøm så huset kan fylle mer og mer av sin funksjon. 8 april er det den internasjonale dagen for Rrom, da skal kjøkkenet være klart og huset kommer til å stå i midtpunktet for festen som skal holdes. Tudor skal spille med et skikkelig sigøynerband, vi gleder oss og bakker opp så godt vi kan. Vi har investert i Romfolkets internasjonale flagg, det er første gangen de skal feire nasjonaldagen sin på denne måten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Copyright © 2010-2017 Harald's Travels – Harald Medbøes reiseblogg All rights reserved.
This site is using the Desk Mess Mirrored theme, v2.5, from BuyNowShop.com.