0

Livet i Grävsta

Posted by harald on juli 18, 2012 in Sverige |
Meg med bagasje Grävsta juni 2012

Meg med bagasje Grävsta juni 2012

Jeg sjekker mail og ser på nyheter mens flyet nærmer seg Sverige, etter to og en halv time er jeg der. Jeg blir hentet av min elskede og vi kjører til Grävsta.

Det skal arrangeres «konstvecka» på Grävsta og det er en av grunnene til at jeg skal på besøk. 7 rombilder som måler 2 x 3 m er sendt over og skal henges i trærne rundt kollektivet. Det er deilig å være tilbake blant disse menneskene som har skapt sitt eget univers 6 mil utenfor Stockholm. Bofellesskapet har eksistert i mer enn 15 år og utvikler seg stadig. Dette er et hjem hvor barn har vokst opp, nå er barna blitt unge menn og kvinner, livet går videre.

Det er utrolig å oppleve nærheten mellom de som bor her. Deilige måltider prepareres med nærreist mat, alt de trenger finnes her. I hagen er det urter og det som trengs av grønnsaker. Vi våkner av hanen som galer og påfuglen som hilser morgenen med enda høyere påfuglsang. Til frokost henter jeg egg lagt av de frieste hønene jeg har opplevd. De går fritt blant kalkuner og med den flotte påfuglen som stadig slår ut med sine fargerike, nesten psykedeliske halefjær, det er som å bevege seg gjennom et lite eventyr. Her har de hatt høns lenge og nå har de et knippe med de beste hønseraser. Eggene smaker fortreffelig og det gir en helt annen opplevelse og hente dem direkte fra der de kommer fra enn å gå seg vill blant handlereoler i et «Pushwagnertegnet» kjøpesenter.

Fotografi i trærne

Fotografi i trærne

Monteringen av bildene går bra med effektive hjelpere. Et bilde skal henges mellom to høye trær, de er høyere enn vi har stige til. Da blir det kastet line opp mellom grenene og bildet blir heist opp 10 m perfekt. De 7 bildene henger så bra at jeg lar dem bli hengende etter at «konstväckan» er over. Neste sted bildene skal stilles ut er i Hurdal 4. august, det skal jeg blogge om så følg med hvis det har interesse.

Den kreative uken på Grävsta fikk stedet til å blomstre. Alle var med! Barn og voksne jobbet sammen. Eventyrhytta, som ble laget for over ti år siden i tuntreet utenfor hovedhuset, ble pyntet opp og sikret. To biler ble dekorert. De kom inn som straighte kjøretøy og forsvant ut på de svenske veier som fargerike og personlige fremkomstmidler. Dette er voksne folk som har beholdt barnet i seg og fortsetter leken på fullt alvor, herlige vibber.

0

Tanker under reisen til Sverige

Posted by harald on juli 17, 2012 in Romania, Romanipe |

Et bilde av bildet

Et bilde av bildet

Ã… reise fra romlandsbyen Somcuta Mare i Romania til et bofellesskap i Sverige, er som å reise fra en romklan til en annen. Ikke misforstå, det er ikke svenske rom jeg skal til, men en gjeng urbane svensker som har flyttet ut av byen og skapt sin egen verden i naturskjønne omgivelser på Hölö ca. 6 mil syd for Stockholm. Jeg har en lang reise foran meg fra Romania, budsjettet er skrantete så jeg må velge rimeligste vei hjem.

Før jeg reiser kjøper jeg sopp av damen som står opp fem om morgenen og plukker sopp mens solen kommer opp. Jeg må også levere noen bilder jeg har tatt under oppholdet i Somcuta. Om kvelden spiser jeg et godt soppmåltid med familien Lakatos og får med meg en god niste for reisen som ligger foran meg.
Jeg tar minibuss fra Baia Mare kl. 22, bussen kommer frem til Budapest flyplass ved 03 tiden. Bussen koster 20 Euro, eller ca. 160 spenn. På flyplassen må jeg vente på flyet til Stockholm som går kl. 12. 20 som kostet meg 700 kr.

Selger sopp

Selger sopp

Ingen restauranter eller kafeer er åpne ennå, de åpner ved 08 tiden. Jeg har 9 timer å slå i hjel på en stengt flyplass, men her er det jo folk. Mange hviler seg ubehagelig på noen kjipe sofaer som er i avgangshallen. Etterhvert treffer jeg to stykker som det er hyggelig og interessant å møte. Den ene er en ung kvinne fra Baia Mare som studerer husdesign og bygging av hus i Danmark. Hun blir interessert i vårt økoprosjekt i Somcuta og kommer kanskje innom når vi setter i gang med bygging i september. Den andre er en 33 åring fra USA. Han vil til Los Angels fordi han savner marihuana. Det får han på resept i California og han gleder seg til å komme hjem igjen. Vi utveksler epostadresser før våre veier skilles. Selv er jeg altså på vei til kollektivet utenfor Stockholm og det er mer enn nok for meg å se frem til. De 9 timene går som en drøm. Når kafeene åpner får jeg meg endelig en kaffe og en croissant og nyter livet på en flyplass som er i ferd med å våkne til live.

Flyet letter og kommer opp i marsjhøyde, jeg tenker tilbake på oppholdet i romlandsbyen Somcuta. Da Eirik og jeg var der hadde vi møte med byens borgermester. Vi møtte ham i slutten av mai, 10. juni var det lokalvalg og han hadde sjansen til å bli valgt som borgermester en periode til. Han virket meget positiv i forhold til vårt økoprosjekt i Somcuta. Han snakker ikke engelsk, Tudor oversetter under møtet. Jeg nevner at vi skal sette i gang med engelskundervisning i forbindelse med prosjektet i Somcuta. Da tenner han, det har han lyst til å være med på. Godt tenker jeg i mitt stille sinn. Et bilde og en pressemelding om en rumensk borgermester som går på engelskkurs med romungdommer er godt og positivt pressestoff.

Valg i Romania er fremdeles noe nytt og mange er skeptiske. Kommunevalget er en forsmak på nasjonalvalget i 2014. Det er stor misnøye med den sittende regjeringen og flere partier har samlet seg og går til felles front mot de styrende. Et folk som fremdeles lider under etterdønninger av kommunisttidens ettpartistat, blir forvirret av valgfriheten og det er stor mistillit til det politiske spillet. I fjor ble statslønninger redusert med 25 % og pensjoner med 15 %, visstnok for å unngå at Romania skulle havne i samme situasjon som Hellas. Det har vært mange demonstrasjoner og misnøyen er en del av daglige nyhetssendinger på nasjonalt og lokalt TV. Nylig ble det fremmet forslag om å stille president Traian Basescu for riksrett og han må forlate sin post en måned. Dette er en konflikt mellom ham og statsministeren som mener presidenten brøt grunnloven da han reduserte staslønninger og pensjoner, tiden vil vise hva som skjer. Borgermesteren vi hadde møte med tilhører det styrende partiet, flere av plakatene med ham er blitt tilgriset med olje eller møkk. Han taper valget med 200 stemmer i en valgkrets med ca 6000 stemmeberettigete. Dette betyr at vi må forholde oss til den nyvalgte borgermesteren når vi returnerer i september. Jeg vet ikke noe om ham, men håper at vi kan få en god dialog. I den største byen i nærheten, Baia Mare, ble det også borgermesterskifte. Den nye borgermesteren der har ord på seg for å føre en kjip politikk overfor rombefolkningen, det er å håpe på et den nye borgermesteren i Somcuta Mare står for noe annet, atter en gang vil tiden vil vise.

0

En reise til Sighetu

Posted by harald on juni 19, 2012 in Romania, Romanipe |
Fersk fisk

Fersk fisk

Elisabeth og jeg har noen dager igjen før vi skal reise og jeg foreslår at vi drar til Sighetu, en interessant by som ligger 60 km nord for Somcuta. Hun har sikkert godt av en liten tur ut av romlandsbyen. En natt på hotell med dusj er sikkert ikke å forakte. Veien til Sighetu klatrer seg over skogkledde fjell, en flott vei som svinger og bukter seg oppover gjennom kuperte løvtreskoger. Halvveis til Sighetu er det en fiskerestaurant med fersk fisk fra et naturriktig oppdrettsanlegg. Et bra sted å dra innom hvis man er på de kanter.

Happy Elisabeth

Happy Elisabeth

I Sighetu finnes et unikt museum om kommunismens herjinger i Øst Europa. Museet ble åpnet to år etter at diktatoren Nicolae CeauÅŸescu falt og er blitt videreutviklet siden. Museet er helt unikt, det eksisterer ikke maken noe annet sted i Øst Europa. Etter dette noe deprimerende museet kan det passe å besøke noe som er fylt av farger og organiske former, «Den Humoristiske Kirkegården», som ligger i SăpânÅ£a, ca. 20 kilometer fra Sighetu. Den er beskrevet i et tidligere kapittel i haraldstravels.net.

Om kvelden spiser Elisabeth og jeg deilig tradisjonell mat og nyter godt øl på en restaurant hvor det er  levende folkemusikk hver kveld. Stedet er bygget etter byggeskikkene i Maramures, ikke ulikt av hva vi finner på folkemuseer i Norge, men her i Maramures lever tradisjonen videre og det bygges på klassisk vis fremdeles.

Elvisa på sykehus

Elvisa på sykehus

Elisabeth liker avbrekket fra romlandsbyen Somcuta, men trives også med å komme tilbake til sine nye venner. Hun skal dra et par dager før meg og pakker klart for reisen hjemover. Hun må ta en buss kl. 06 fra Baia Mare, jeg kjører henne de 23 kilometeren dit. Tilbake hos Tudors familie blir jeg med på sykehusbesøk hos Elvisa. Tudor har med seg Ranya, sin eldste datter og denne gangen er også moren til Andrea med. Jeg blir der en halv times tid, men familien tilbringer hele dagen sammen på sykehuset.

 

 

 

Stikkord: , , , , ,

1

Hjemmelaget kompass og sykehusbesøk

Posted by harald on juni 18, 2012 in Romania, Romanipe |
Bogdan utenfor bolig i Somcuta

Bogdan utenfor bolig i Somcuta

Elisabeth ønsker oss velkommen når vi kommer frem til Somcuta. Hun ser ut til å ha hatt det bra hos Tudor Lakatos og familien. Hun har vært med på sykebesøk hos faren til Tudor. Han trivdes ikke på sykehuset etter brokkoperasjonen og ville hjem. Han skrev seg ut for tidlig og holdt på å miste livet hjemme før han i all hast ble lagt inn på sykehuset igjen. Han skal skrives ut om noen dager, men det har vært dramatikk. Livet kommer tett på en når man bor i en romlandsby. Elisabeth har bodd midt i det og sett hvor håpløst fattige de er. Hun har sponset penger til medisiner og mat. Det er godt å kunne hjelpe til, men det er et endeløst behov.

Hjemmelaget kompass

Hjemmelaget kompass

Bogdan og Elisabeth samarbeider godt, de måler opp landet og lager skisser. Huset skal vende direkte mot syd, men det finnes ikke kompass i landsbyen. NO problem, vi lager ett på den klassiske måten, sier Bogdan En plastbalje med vann, en trebit og litt metall. Vi legger trebiten med metallet på vannet, og ganske riktig, den vender seg sakte og sikkert nord syd. Det er fetteren til Tudor som skal bygge grunnmuren. Han har bygget utallige grunnmurer og er mannen vi stoler på. Bogdan og fetteren går gjennom tegninger og plassering, han lover at grunnmuren skal stå klar for bruk når vi kommer tilbake til Somcuta i september.

Elisabeth har gjort viktig arbeid i forhold til planleggingen av det første huset. Det 6 måls området skal bli utstillingssted og opplæringssenter for bygging av rimelige halmhus og annet. Det er første gangen Elisabeth er i Romania og hun har hatt en fantastisk reise. Hun utstråler mer livsenergi når jeg møter henne igjen. Som gjest hos en romfamilie får du all mulig oppmerksomhet og menneskelig kontakt, Elisabeth stråler av liv. Hun er blitt glad i romfolket og i folka i Somcuta Mare. Hun har gjort seg en del ideer om hvordan livsstandarden i Somcuta Mare kan forbedres. Hun tenker på praktiske ting som å lage et fellesvaskeri og dusjer for landsbyen på Romanipe’s område. Hun synes det er kjipt at romkvinnene må vaske klær for hånd, det holder de på med hele tiden og det er tidskrevende. Hygieniske forhold må også forbedres og mulighet til å kunne dusje vil bli møtt med glede. Her håper vi på å lage anlegg som i stor grad bruker solvarme til å varme opp vannet, elektrisitet er dyrt og økoløsninger vil være noe romfolket virkelig vil like. Klimaet i området skulle gjøre det mulig å bruke soloppvarmet vann 7 – 8 måneder i året.

Bogdan drar tilbake til Brasov, han gleder seg til å komme tilbake til Somcuta i september.

Pappa Levente er kommet hjem fra sykehuset og ser ut til å komme seg. Det er utrolig å oppleve hvordan romfamiliene er der for hverandre når en av dem rammes av sykdom. Maria og Tudor besøkte faren timevis da faren lå på sykehuset. Nå passer Maria på at han spiser. Han får deilig yoghurt kjøpt av en gjeter. Dette er yoghurt med stor Y, noe helt annet enn hva som selges som yoghurt over disk i Norge.

Plutselig føler lille Elvisa seg dårlig. Hun har vært litt skrall de siste dagene, nå klager hun over smerter i magen. De tar henne med til sykehuset der må hun være noen dager for å undersøkes. Kanskje hun er blitt soppforgiftet? De vet ikke, men er redde for henne. Andrea bor sammen med Elvisa på sykehuset, det koster henne en hundrelapp i døgnet, mye penger for deres økonomiske situasjon. Tudor er den eneste som jobber inn penger og tjener 50 kr pr dag. Faren til Tudor har pensjon på ca. kr 2000 i måneden det er et evig slit for å få endene til å møtes. Tudor drar på besøk daglig med Ranya og andre slektninger, de tilbringer hele besøkstiden der, ofte fem timer.

Stikkord: , , , , ,

0

Test av jetovnen

Posted by harald on juni 16, 2012 in Romania, Romanipe |
Musikere i Brașov

Musikere i Brașov

Neste dag bruker vi til å finne riktig isolasjon til jet ovnen. Vi er på forskjellige steder hvor de selger byggematerialer. Vi ser etter Lecakuler, men de er vanskelige å oppdrive. Endelig løser det seg i en blomsterforretning. Der finner vi keramiske kuler som brukes til trenering, dette er perfekt isolasjon for en jet ovn. På kvelden besøker vi Matei Gabor og gir ham isolasjonsmaterialet. Han har den uisolert protypen ferdig med plass klar til isolasjonen. Jet ovnen er litt større enn vi tenkte oss, men et godt eksempel på blikkenslagerarbeid av høy klasse. Neste gang vi bestiller noe av Matei Gabor vil han gjerne ha tegninger med mål i cm. Vi blir enige om å teste ovnen neste dag. Eirik sier farvel til Matei Gabor og hans familie. Her kryr det av barnebarn, sønner og svigerdøtre, det er en slekt jeg er glad for å kjenne. Eirik er lettet over at vi får levert riktig isolasjon før han forlater Brasov. Han er sikker på at Matei har laget en ovn som vil fungere, men om han selv skjønner hva han har laget er en annen sak. Selv har jeg liten erfaring med denne typen ovner og jeg ser frem til å få den demonstrert.

Nattoget til Budapest går ved 21 tiden og jeg følger Eirik til stasjonen. Nattog til Budapest er en behagelig måte å reise på. Vi sier farvel og møtes i Oslo i juli en gang. Devlesa er det siste jeg sier til ham før han entrer toget. Det betyr må Gud være med deg på reisen, på romani.

Matei tester jetovnen

Matei tester jetovnen

Testen av jet ovnen går over all forventning og Matei Gabor blir mektig imponert over hvor effektivt jet ovnen er. Mulig han vil produsere den for salg i Romania og intet er bedre. Vi skal samarbeide med Matei Gabor for å finne flere grønne produkter som han kan produsere. Vi tenker på enkle løsninger for oppvarming av vann ved hjelp av solvarme, dette kan integreres i blikktaket som skal lages til det første huset som oppføres i september. Håper Matei får øynene opp for at hans håndverk kan brukes til å utvikle økoprodukter og at han her finner et nytt marked.

Dagen etter kjører Bogdan og jeg til Somcuta Mare. Det er første gangen han skal besøke og bo i en romlandsby, men han føler seg trygg. Tudor har besøkt ham i Brasov og de kjenner hverandre, men det er meget sjeldent en rumener begir seg inn i en romlandsby for å overnatte, han skal bli i tre netter. På veien stopper vi innom en engelsmann som selger helsekostprodukter fra Romania, han eksporterer til flere land i Europa, men Norge er ennå ikke blant de som nyter godt av disse flotte produktene. Jim Turnbull som er direktør for SC Transylvania Food Company Srl er hjemme og viser oss rundt. Han har nylig oppført et matproduksjonssted godkjent av lokale helsemyndigheter og Unesco. Det er et kort , men hyggelig møte vi har med Jim før reisen går videre. Gå inn på www.fooddevco.com og finn ut mer.

Stikkord: , ,

Copyright © 2010-2017 Harald's Travels – Harald Medbøes reiseblogg All rights reserved.
This site is using the Desk Mess Mirrored theme, v2.5, from BuyNowShop.com.