0

Første dag med Alex Rosén og Folk I Farta

Posted by harald on august 16, 2010 in Folk i farta

Alex utenfor Birkenau

Utstilling i brakke 14

Det var gripende å se Alex Roséns første møte med Auschwitz og Birkenau. Vi var i Blokk 13, en bygning som er viet rom- og sintifolkets skjebne under nazistenes onde regime. Han var kledd i hvitt, jeg i svart.

Det var godt sommervær da vi ankom, etter hvert kom tordenvær med kraftig regn og vind. Vi ble værfaste i blokken som skildrer frigivelsen av Auschwitz. Den russiske 60. arme åpnet portene 27. janauar 1945 etter at en million mennesker hadde blitt utryddet i denne grusomhetens konsentrasjonsleir.


Videre løp vi gjennom regnet til Blokk 5 hvor eiendelene fra fangene blir utstilt. Wanda guidet oss gjennom det verste vitnesbyrd om menneskenes ondskap. Det var her jeg ville reisen skulle begynne, vi skal reise inn i romfolkets sfære og er på vei til Romania. Sigøynerne, eller «Det forhatte Folket», det er dem vi skal besøke.

I morgen blir det bare fraktejobb. Alex, Øystein fra NRK, Per og Magnus, vi skal alle til Romania og vi kjører. Ni timer på veien  gjennom Europas bakgård ligger foran oss.

Vi blir guidet grundig gjennom Auschwitz og Birkenhau. Vi er oppe i utkikstårnet hvor man ser hvor stor Birkenau var. Tidligere overlevende konsentrasjonsleierfanger som ser leiren fra denne vinkelen visste ikke hvor stor den var. De oppholdt seg mest rundt barakken de bodde i og så aldri leiren fra utkikspunktet.

Det er bare en rad med barakker igjen i original  tilstand. I hver barakke var det plass til 500 fanger. Det var kamp om å grabbe til seg de midterste sengene, da slapp man fukten og møkka fra leirgulvene eller regnet fra de utette takene. Resten av leiren er som skumle kulisser hvor bare pipene står igjen. En strøm av turister vises rundt.

Vi er inne i  en toalettbarakke som var beregnet på 2500 fanger. Det er vanskelig å tenke seg hvilken lidelser folk gikk gjennom her. Rom- og sintifolket bodde i en egen avdeling i Birkenau under beskyttelse av doktor Mengele. Han var spesielt opptatt av tvillinger i denne folkegruppen som han utsatte for de mest groteske medisinske eksperimenter. Det er ufattelig at dette skjedde i Europa i vår nære historie.

Stikkord: , , , , , , , ,

 
0

Krakow, Polen

Posted by harald on august 18, 2010 in Folk i farta

I Krakow sentrum

Etter omvisningen går turen mot Krakow hvor Eskil skal forlate oss. Han var et funn som medpassasjer og fikset GPSén i Kiel og monterte Blaupunktspilleren, deilig med musikk i bilen. Medpassasjer er viktig når jeg er på ekspedisjoner i Øst Europa. Bilen er full av utstyr og ved motorstopp eller lignende må en være igjen i bilen å passe på.

Det er vanskelig å finne medpassasjerer på min egen alder, de sitter som regel fast i for mye, men det er jo flott å reise med yngre folk som gir meg ung energi. Eskil var en av de beste og jeg vil savne ham når reisen går videre. Alex tar hans plass og vi drar videre. Meningen er at vi skal ha en overnatting i Tokaj i Ungarn før vi entrer Romania neste morgen.

 
0

Fra Polen til Ungarn

Posted by harald on august 18, 2010 in Folk i farta

Først drar vi videre gjennom Polen og så inn i Slovakia. Her har det vært mange konflikter mellom romfolket og slovakene. En romjente fikk tredjegrads forbrenning da rasistiske ungdommer kastet flere molotovcocktails inn i huset hvor hun bodde.

Det ulmer i denne delen av Europa. I Ungarn kapret Jobik, en fascistisk politisk bevegelse, 20% av stemmene ved siste valg. Det som skjer i forhold til romfolket i Frankrike og Italia tyder heller ei godt. På en måte er det en viktig provokasjon romfolket utsetter Europa for, det vil vise oss om vi har lært av vår nære historie eller ikke. Gamle spøkelser vekkes til live. Se på vårt noe oppskrytte hjemland, her har det også blitt uttalt meninger om romfolket som ikke hører det nye Europa til.

Alex spør meg hva jeg egentlig vil i Romania. Dette er mitt moderland sier jeg og jeg ble sjokkert da jeg kom hit første gang i 2001. Hatet mot romfolket var meget merkbart. De fleste rumenere har aldri snakket med noen fra romfolket. Kanskje ikke så rart når barn som oftest blir oppdratt med fraser som: Hvis du ikke oppfører deg så gir vi deg til sigøynerne og de spiser folk.  Jeg har møtt flere unge og ellers oppgående rumenere som  fremdeles tror på dette.

Myndighetene har ikke gjort saken bedre, det undervises ikke noe om romfolket i rumenske skoler dette til tross for at de representerer 10% av befolkningen. Forskjellige regimer har villet beholde denne underklassen og dette fryktelementet. Alltid bra å ha noen å sparke ned på når størstedelen av folket har levd på bunnivå.

Jeg vil med fotoutstillinger og lignende forsøke å skape arenaer hvor rumenere kan treffe representanter for romfolket.  I 2009 hadde jeg to utstillinger på sigøynerfestivaler. Jeg overrakte boken Rrom-sigøynerreiser personlig til den rumenske presidenten Traian Băsescu og hadde flere oppslag i aviser og på nasjonalt TV hvor jeg snakket om nødvendigheten av toleranse overfor romfolket.

Romania er lettet over endelig å være del av Europa og vestalliansen, men dette krever at nasjonen også ser på sitt forhold til romfolket og jobber bevisst med å opplyse og bekjempe fastgrodde negative holdninger. Da Madonna hadde konsert i Bukarest sommeren 2009 ble hun pepet ut da hun tillot seg å si en kort positiv setning om romfolket.

GPS navigeringen tar oss intetanende mot Ukraina som er korteste vei til Romania, men dit vil vi absolutt ikke. Der er det visumplikt og jeg er flere ganger i Romania blitt advart mot å reise gjennom Ukraina. Vi følger NRK-bilen og plutselig står vi altså på grensen til Ukraina. Det siste stykket slapper Alex av bak i bilen. Vi gjør vendereis og må kjøre noen timer ekstra før vi entrer Ungarn. I første by gjør vi overnatting. Neste dag skal vi til sigøynerlandsbyen hvor Tudor Lakatos venter oss. Vi er en dag etter skjemaet, men vi nærmer oss.

Stikkord: , , , , , , ,

 
0

Inn i Romania

Posted by harald on august 19, 2010 in Folk i farta

Vi krysser den åpne grensen mellom Ungarn og Romania og er inne i moderlandet mitt. Min gren i en rumensk adelsslekt ble reddet av  en sigøyner, så jeg er her for å gi noe tilbake til «Det forhatte folket.» Dette fikk jeg vite på min tredje reise i Romania. Dette er beskrevet i arkiver og det skjedde i 1603. Mer om historien i boken Rrom-sigøynerreiser.

Det er godt å være tilbake. Alex sitter ved siden av meg, ambulansen oppfører seg perfekt. Vi kjører gjennom mildt grønt landskap. Vi krysser grensen ved Satu Mare etter noen timers kjøring i Ungarn, nå er vi knappe to timers kjøring fra landsbyen hvor Tudor Lakatos bor og er lærer.

Tudor møtte jeg i 2003 og han har siden flere ganger vært i Norge. Romlandsbyen ligger som vanlig litt utenfor selve Somcuta Mare, som  har rundt 8000 innbyggere. I landsbyen til Tudor bor det ca 1000 mennesker hvorav noen hundre er barn. Tudor er lærer i landsbyens barneskole. For ham er det viktig at rombarna lærer om sin historie, om reisen fra India og deres historie i Romania hvor romfolket var slaver frem til 1865. Språket er det også viktig for dem å beholde, det er historie og språklærer han først og fremst er. Han er den eneste fra romfolket som jobber ved skolen for rundt 100 euro pr mnd, ja det er lønnen nå etter finanskrisen og drastiske kutt til statsansatte. Rumenske lærere som henvises til å undervise i romskoler føler seg nederst på rangstigen som lærere. De stiller med mange fordommer. Ett av dem er ofte: ikke berør rombarna, pass deg for smitte, for lopper og lus.

Ved siden av lærergjerningen er Tudor en fantastisk tolker av de klassiske romsangene og det er en opplevelse å høre ham fremføre disse heftige sangene med sitt ville gitarspill. I tillegg har han oversatt en rekke Elvislåter til romani og fremfører dem som en ung Elvis. Han var årets  favorittgjest hos Sigbjørn Nedland i Jungeltelegrafen 2004. Tudor er blitt over 40 år og lever med Andrea og sine to døtre, Ronja og Elvisa. Han har to sønner fra et tidligere ekteskap, Tudor og Elvis. Sønnene bor i huset til faren som ligger tett inntil Tudors hus. Faren og bestefaren Levente er enkemann  etter at hans kone døde for tre år siden. Han kler seg nesten som en sirkusdirektør og har meget distingverte kostymer. Han har gitt meg jakker som jeg bruker. I farens hus bor også Tudors søster Anna Maria, en barnløs og ugift romkvinne med et mildt vesen. Det er alltid godt å være tilbake hos denne storfamilie, en, og nå gleder jeg meg til å introdusere dem for gladgutten Alex og teamet fra NRK. Ja, for det er gode vibber fra Alex ved siden av meg. Vi kjører gjennom små landsbyer og skal sveipe innom Baia Mare, som er den nærmeste storbyen. Vi ser noen nydelige rumenske kvinner.

– Kvinnene er vakre her, så nette og grasiøse, synes du ikke.

– Kvinner er vakre over hele verden sier den bereiste Alex.

Vi ankommer i varmt og gyllent lys, solen har begynt å gå ned. Første post på programmet er å gi Andrea en kjole jeg kjøpte til henne i Pushkar i Rajasthan da jeg var der i februar. Jeg reiste til India for å treffe de indiske sigøynerne. Det er fra Rajasthan de reiste mot vest. I alt var det visst 14 forskjellige klaner som spredte seg vestover, og Romania var landområdet de først etablerte seg i da de nådde Europa r over 600 år siden.

Andrea tar på seg den nye kjolen, med litt justeringer passer den henne perfekt. Tudor tar frem gitaren og Constantin kommer ruslende med sitt trekkspill. Bak husene er det en maisåker og en åpen slette. Tudor og Constantin spiller sigøynermusikk og Andrea danser iblant eksotiske maisplanter som bader i gyllent lys. Tv-teamet og Alex blir revet med, nydelige omgivelser for å vise varmen og rytmene romfolket besitter.

Tv-teamet får tenning av Constatins trekkspill og lurer på om han kan lage soundtrack til opptakene fra Auschwitz, noe som er trist og melankolsk. Han gjør som de sier, lydmannen fra Brumunndalen begynner nesten gråte. Constantin ser ut som en prins fra en russisk roman. Han har kone og to sønner, bor i et lite hus i landsbyen og spiller i brylluper og forskjellige arrangementer, men lever på et minimum. Jeg håper han kan komme til Norge og bli verdsatt og godt betalt for sin kunst . En turne´ i året er nok for å forandre hans situasjon i Romania og kan gi hans sønner utdannelse osv. Lytt til Constantin når programmet blir sendt i løpet av høsten 2011.

Etter at solen har gått ned rigges det til fullt Elvis-show i garasjen hos Tudor. Ronja og Elvisa danser mens Tudor fremfører Blue Sued Shoes på romani. Constantin spiller keyboard, han er et geni på trekkspill og behersker tangentene til det fulle. Det svinger! Alex er fra seg av fryd, Elvisfan som han er.  En god introduksjon til Tudors verden.

Da vi kjørte mot Somcutamare fortalte jeg Alex at dette er fattige folk som lever fra dag til dag. NRK er ikke raus med penger til et prosjekt som dette, men Alex hadde fattet hvor vi var og ga 100 $ til både Tudor og Constantin fra egen lomme, han forstår hvordan verden fungerer.

Stikkord: , , , , , ,

 
0

Griseslakt

Posted by harald on august 19, 2010 in Folk i farta

Lauri er også her. Han er en 34 år gammel rumener og har vært min medhjelper på dette prosjektet siden 2003. Da jeg traff ham første gang trodde han faktisk at sigøynerne var kannibaler. Dette hadde han hørt som barn: Sigøynere spiser menneskekjøtt. Han er ikke den eneste rumener som er blitt programmert med løgner og overdrivelser når det gjelder sigøynere. Det er en del av oppdragelsen rumenske barn blir utsatt for. De blir truet med at de vil bli gitt til sigøynerne hvis de ikke oppfører seg som foreldrene vil. Jeg har truffet flere og mange snakker ikke direkte med en sigøyner hele sitt liv. Lauri er en fixer og stiller opp som guide og oversetter. Reisene han har gjort med meg har forandret hans innstilling til sigøynere totalt. Nå liker han nesten bedre å omgås sigøynere enn rumenere. I dag skal han kjøre bilen til de som skal dekorere den med sigøynerbilder, mens jeg skal være med TV-teamet og Alex på griseslakt.

Første gangen jeg kom som gjest til Tudors landsby var det moren hans som sto for slaktingen. En ung gris ble slaktet på sigøynervis med kniv. En øreflipp ble skåret av og gitt til meg som et tegn på ære. Øreflippen var ennå kroppsvarm, jeg måtte putte den i munnen. En seig liten sak, jeg spyttet den ut da ingen så på meg. Dette er en tradisjon jeg gjerne ville ha med i Folk I Farta, og at Alex skulle bli utsatt for den kroppsvarme øreflippen, men det ble litt annerledes. Denne gangen er det en rumensk bonde som skal selge oss grisen og slakte den. Vi drar i samlet tropp, Alex, tv-teamet, Tudor med småjentene, Andrea og meg.

Da vi ankommer er det to griser som er til salgs. Vi vurderer dem og velger den minste og slankeste. Den trekkes ut etter ørene og hyller som en gris skal og aner vel hva som er på gang. Den andre grisen spiser intetanende videre. Slakteofferet legges i bakken og kniven stikkes inn i strupen og mot hjertet. Hele seansen følges med kameraer og mikrofon. Lydmannen har det ille da blodet spruter og lyden av de siste åndedrag høres. Grisen ser ham rett i øynene da den forsvinner til neste dimensjon. Teamet reagerer på at Tudor lar sine barn se dette, men slik er det i deres kultur, virkelige ting tildekkes ikke. Kanskje bedre enn hos oss hvor døden holdes skjult og all mat er industrivare, pent pakket inn og ugjenkjennelig.

Etter slaktingen fraktes grisen til Tudor hvor den parteres etter alle kunstens regler. Den rumenske bonden er med og faren og søsteren til Tudor hjelper til med parteringen. Alt brukes, intet går til spille og det jobbes raskt. Koteletter og skinker bæres inn og stables i kjøleskap. Tarmene blir brukt til å lage pølser, NRK betalte for grisen og det er kjærkommen mat for hele familien.

Copyright © 2010-2019 Harald's Travels - Harald Medbøes reiseblogg All rights reserved.
Reverse v1.7.2 theme from BuyNowShop.com.